Grunnleggende om fett

Forberedelser til timen

Denne modulen er beregnet å vie til teori, krydret med filmer, praktiske øvelser og gruppeoppgaver.

Dersom dere ønsker noe å spise kan dere tilberede et brødmåltid, se detaljer for gjennomføring under del 2.

Del 1 – Teori

Fett er det næringsstoffet som gir oss mest energi. Flere assosierer fett med noe man skal unngå, men i denne bolken skal elevene lære at fett er nødvendig for at kroppen vår skal fungere, og at det finnes ulike typer fett, som igjen har ulike egenskaper og påvirkning på helsen vår. 

Start med å se denne filmen i plenum om hvorfor kroppen trenger fett:

Det skulle vært en video her

For å se alt mediemateriell, vennligst tillat cookies

Endre samtykke

Næringsstoffet fett:

Fett er altså et energigivende og viktig næringsstoff. Ordet fett er en samlepost for mange begrep, noe som kan være forvirrende og vanskelig. «Sunt» og «usunt» fett, mettet fett og umettet fett, essensielle fettsyrer og lange omega-3 fettsyrer for å nevne noen. Som om ikke det var nok, snakkes det også om både synlig og usynlig fett!

Det finnes ulike typer fett som har ulike egenskaper. Egenskapene påvirker både hvordan resultatet av matlaging blir og hvordan helsen din utvikler seg. Det fascinerende, men vanskelige, er at egenskapene til fettet er styrt fra de minste enhetene – molekylene. For å forstå mer må vi ta en titt på hvordan fett er bygd opp.

Fettets oppbygging:

Alle fettsyrer består av en lang kjede med karbonatomer (C) som har hydrogenatomer (H) knyttet til seg og en syregruppe (COOH) i den ene enden. Karbonkjeden kan være av ulik lengde. Det vanligste for fett i mat er fra 4 til 24 karbonatomer.

Karbonatomer = C
Hydrogenatom = H
Syregruppe = COOH

Vi deler fettsyrer inn i tre ulike typer: Mettede fettsyrer, enumettede fettsyrer eller flerumettede fettsyrer.

Mettede fettsyrer:

I en mettet fettsyre har hvert karbonatom i karbonkjeden to hydrogenatomer bundet til seg, i tillegg til et annet karbonatom på hver side. Er alle bindingene i fettsyrens karbonkjede brukt, har vi en mettet fettsyre.

Mettede fettsyrer kjennetegnes ved at de bare har enkeltbindinger mellom karbonatomene.

Fast konsistens

En mettet fettsyre har form som en rett og stiv stav. Fasongen gjør at fettmolekylene kan pakke seg sammen i en tett og fast struktur, nesten som tømmerstokker. Dette er grunnen til at mettet fett er hardt når det er kaldt, for eksempel etter å ha stått i kjøleskapet. Når fettet blir romtemperert, blir det litt mykere og lettere å håndtere, men beholder likevel sin faste konsistens.

Mettede fettsyrer = mettet fett

Umettede fettsyrer:

Fettsyrer som har dobbeltbindinger én eller flere steder på karbonkjeden/fettsyren, kalles umettede fettsyrer. En fettsyre med bare én dobbeltbinding er enumettet, mens en fettsyre med flere dobbeltbindinger kalles flerumettet.

I en dobbeltbinding brukes to av karbonets fire «armer» til å binde seg til naboatomet, og gjør at karbonatomet ikke er mettet med hydrogen, slik som i en mettet fettsyre.

Umettede fettsyrer har én eller flere knekker i strukturen, og kan dermed ikke pakke seg like tett sammen som mettede fettsyrer. Umettet fett er derfor mykt eller flytende, også når fettet står i kjøleskapet. I romtemperatur er det umettede fettet som oftest flytende.

Del 2 – Praktisk teori

I det daglige liv vil ikke de fleste av oss ha behov for å huske på hvordan fettsyrenes molekyler ser ut. Det som er viktig er å forstå hvilke matvarer som inneholder fett, og hva slags fett de inneholder.

Start med å se denne filmen i plenum om kilder til fett i mat:

Det skulle vært en video her

For å se alt mediemateriell, vennligst tillat cookies

Endre samtykke

Oppgave 1: Brødmåltid med en vri

Dersom dere ønsker noe å spise kan dere tilberede et brødmåltid der elevene kategoriserer de utvalgte påleggene ut i fra innholdet av fett og hva slags type fett.

Oppgave 2: Skattejakt på kjøkkenet

Elevene skal nå lete seg frem til matvarer på skolekjøkkenet som inneholder fett og hva slags fett. Dette kan gjøres på flere måter. 

• En gruppe kan undersøke kjøleskapet og hva som finnes der.
• En annen gruppe kan se på tørrvarene.
• Lag gjerne en kasse med diverse utvalg, om det blir for rotete om hele kjøkkenet skal endevendes.

1. Elevene skal finne matvarer med fett uten hjelpemidler og plassere dem i rekkefølge fra det produktet som inneholder minst fett til det produktet som inneholder mest fett.
2. Deretter skal elevene lese på deklarasjonen og gjenta oppgaven. Blir rekkefølgen annerledes? Hvilke matvarer overrasket dem?
3. Nå skal elevene sortere matvarene ut ifra om fettet kommer fra planteriket eller dyreriket.
4. Til slutt skal elevene sortere matvarer ut ifra om det er mettet fett eller umettet fett.

Alternativ om elevene ikke har tilgang på et stort utvalg av matvarer på skolekjøkkenet, eller om dere ønsker en ren teoriøkt:

1. Skriv ned 7 matvarer på en lapp dere tror inneholder en stor andel fett.
2. Sorter lappene etter hvilken matvare som inneholder minst fett til det produktet som inneholder mest fett.
3. Let frem næringsinnholdet på matvarene, og gjenta oppgaven.
4. Blir rekkefølgen annerledes?
5. Hvilke matvarer overrasket dem?

Del 3 – Matglede og refleksjon

Dekk et hyggelig bord. Presenter de ulike påleggene dere har valgt og hvorfor dere har valgt akkurat disse. Nyt maten sammen, og dersom dere får tid kan dere i fellesskap reflektere rundt det dere har erfart.