Lær å lage fristende lunsjretter
I dette undervisningsopplegget fokuserer vi på lunsj og hvordan elevene kan lage sine egne, fristende lunsjretter. Mange kan synes at medbrakt matpakke er kjedelig og går ofte på butikken, men ved å lage sin egen lunsj får de gode forutsetninger for å ta gode valg i fremtiden.
Undervisningsopplegg
Opplegget er delt opp i tre deler: Teori, praktisk matlaging og refleksjoner.
Varighet: 120 minutter
Kompetansemål:
- KM1: Planlegge og bruke egnede redskaper, teknikker og matlagingsmetoder til å lage trygg og bærekraftig mat som gir grunnlag for god helse.
- KM3: Drøfte hvordan kosthold kan bidra til god helse, og bruke digitale ressurser til å vurdere eget kosthold, og til å velge sunne og varierte matvarer i forbindelse med matlaging.
- KM4: Redegjøre for og kritisk vurdere påstander, råd og informasjon om kosthold og helse.
- KM6: Utforske klimaavtrykket til matvarer og utrede for hvordan matvalg og matforbruk kan påvirke miljøet, klima og matsikkerheten.
Utstyr som er ekstra viktig:
- Oppbevaringsbokser
Dette undervisningsopplegget er utarbeidet av Helse- og ernæringsteamet hos Mills.
Sist oppdatert:
Forberedelser til timen
Hensikten med dette undervisningsopplegget er at elevene skal erfare hvor enkelt og godt det kan være å lage sin egen hjemmelagde lunsj.
Del 1 kan gjennomføres i et vanlig klasserom, eller på kjøkkenet om elevene har tilgang til digitale ressurser.
Oppskriftene som foreslås har ulik varighet, så hver gruppe kan f. eks lage én oppskrift som tar kort tid og én som tar litt lengre tid.
Del 1 – Teori
Resultater fra undersøkelser om kostholdet til barn og unge (Ungkost 3, 2015) viser blant annet:
- At det var færre 8. klassinger enn 4. klassinger som spiste frokost
- 81 % av 8. klassingene spiste frokost hver dag
- 70 % av 8. klassingene hadde med seg matpakke 5 dager i uken
- 59 % av 8. klassingene spiste lunsj hver dag
Studien fant også ut at inntaket av frukt, grønnsaker og fisk er relativt lavt, mens inntaket av mettet fett og tilsatt sukker er for høyt i forhold til anbefalingene.
Matvaregruppene som bidro mest til inntaket av mettet fett var kjøttprodukter og fete meieriprodukter, mens det var søtsaker og drikke med tilsatt sukker som var de største kildene til tilsatt sukker.
Kilde: Folkehelseinstituttet, 2015, Ungkost 3
Hva slags vaner har klassen? Reflekter rundt denne statistikken, og se om elevene kjenner seg igjen.
Oppgaver
Oppgave 1: Hva koster egentlig lunsjen min?
- Finn en oppskrift på en fristende lunsjrett som bruker sesongbaserte råvarer. Gjør et overslag på hva det koster dersom dere skal lage dette til alle i klassen.
- Finn 5 eksempler på ferdige lunsjretter du ville kjøpt på butikken. Hva koster det? Hvor mye blir dette per uke, per måned, i året?
- Refleksjon:
- Er det store forskjeller i pris, mengde mat og næringsinnhold om du lager maten fra bunnen av, eller kjøper ferdig på butikken eller i kiosken?
- Hva slags grep kan man ta for å senke kostnaden (eks. tipse om bruk av restemat, kjøpe dato-varer, eller bruke råvarer i sesong).
Oppgave 2: Skolekafé
Dere får i oppgave å starte opp en skolekafé med enkle lunsjretter elevene kan kjøpe.
- Lag en meny med 5 lunsjretter som dere er kompetente til å lage, og dere tror ville solgt bra.
- Har kantinen et navn? Konsept?
- Hvordan ville dere fordelt rollene, kokk, markedsfører, økonomiansvarlig, kasserer.
- Skriv og tegn ned ideene på et ark. Er dette noe dere kunne fått til på deres skole?
Oppgave 3: Matglede og inspirasjon
- Hvor finner dere inspirasjon til å lage mat og teste nye oppskrifter?
- Hva slags profiler følger dere på sosiale medier?
- Blir dere inspirert til å lage egen lunsj?
- Hvordan vurderer dere inspirasjonen dere får i sosiale medier når det kommer til sunnhet og klimaavtrykk?
Del 2 – Praktisk Matlaging
Hva må dere tenke på når dere skal lage mat til mange? Denne økten har som mål å få elevene til å reflektere over både næringsinnhold, smakskombinasjoner, økonomi og evt. tilpasninger som allergier og intoleranser når man lager mat til mange.
Velg ut et knippe oppskrifter elevene kan velge mellom, eller bestem på forhånd hva som skal lages.
Når dere lager mat sammen kan ting ofte ta litt lengre tid enn dere tror. Det går ofte lettere dersom dere fordeler oppgavene og setter på ovnen med en gang dersom noe skal i stekeovnen.
Del 3 – Matglede og refleksjon
Dekk et hyggelig bord. Presenter de ulike rettene og erfaringer fra tilberedningen. Nyt maten sammen, og dersom dere får tid kan dere i fellesskap reflektere rundt det dere har erfart.
Refleksjonsoppgaver
- Hva skal til for at flere tar med matpakke?
- Hva er fordelen med å ta med mat hjemmefra?
- Hva slags justeringer kan du gjøre for å spise en mer bærekraftig lunsj?
- Hvordan kan man gjøre lunsjen både god og billig?
