Slik gjør du restemat om til nye deilige retter

Så mye som hver fjerde handlepose nordmenn kjøper i matbutikken, ender i søpla.

– Det sier seg selv at det er fundamentalt feil å kaste mat som kunne vært spist. Heldigvis er det i dag et stort fokus på miljø og matsvinn i Norge. Økologiske råvarer selger mer og mer, kortreist og sunn mat prioriteres av mange, og vi blir stadig flinkere til å kaste mindre. For å bli enda flinkere trenger vi mer kunnskap om emnet, men også motivasjon, sier Sara Døscher, som sammen med ektemannen Klaus Døscher har skrevet boka «Restekjærlighet». Ideen til boka oppsto i Rio de Janeiro i Brasil, hvor paret bodde i sju år.

– I Brasil er man alltid mange til bords. Familie, venner og naboer kommer og går, og måtidet – særlig middagen – er et uformelt og sosialt høydepunkt på dagen. Vårt hjem i Rio var bestandig fullt av sultne gjester, og vi lagde alltid mye mat. Av slikt blir det rester. Kombinasjonen varmt klima og et bittelite kjøleskap gjorde det vanskelig for oss å ta vare på alle disse restene, forteller hun.

Med fattigdom rett utenfor døren var det å kaste mat ikke en behagelig løsning. Paret bestemte seg for å kjøpe en bok om restemat, men noe slikt fantes ikke. Løsningen ble å skrive den selv.

Restemat gir nye matopplevelser

Med «Restekjærlighet» ønsker Sara og Klaus Døscher å motivere og inspirere til å gjenskape restene fra i går til noe nytt og velsmakende i dag.

– Forvandlingens enkle kunst liker jeg å kalle det, for dette handler ikke om å varme opp gårsdagens middag, men å trylle restene om til en helt ny rett, sier Sara, som lever og ånder for mat og drikke. Hun har en bachelor i restaurant- og måltidskunnskap, og har hele sitt voksne liv jobbet med mat og drikke. Ektemannen Klaus er advokat og en lidenskapelig hobbykokk.

– Å bruke opp rester er utelukkende en vinn-vinn-situasjon: I tillegg til å slå et slag for miljø og bærekraft, er det også en stor økonomisk fordel i det å spise opp mat vi har brukt penger på å handle inn. På toppen av dette nyter du godt av mange gode matopplevelser som du ellers ville gått glipp av, sier hun.

Sara er ikke i tvil om hva som er hennes beste restematopplevelse:

– Sen frokost 1. juledag. Kald rødkål og ribberester fra julemiddagen på ferskt brød. Dette er og blir min favoritt-resterett, og jeg gleder meg faktisk mer til dette enn til selve julemiddagen, sier hun.

Bruk opp restematen hver torsdag

Det kan være lurt å gå i butikken med et åpent sinn fremfor å låse seg fast i en bestemt handleliste.

– Du må ikke ha taco på fredag eller kylling på tirsdag. Let heller etter varer som nærmer seg utløpsdato. Fersk mozzarella, laks, biff, karbonade, gresk yoghurt eller grønnsaker – de fleste butikker setter ned prisen på varer som nærmer seg utløpsdato. La deg inspirere av disse varene – de er fortsatt i tipp topp stand, men koster gjerne halvparten. Her er det mye penger å spare, i tillegg til at dette bidrar til en viktig og riktig flyt når det gjelder varepåfyll i butikkene, sier Sara.

Et annet godt tips er å innføre en fast restedag hjemme.

– Torsdag er en fin dag: Gjennom å bruke opp restemat fra uken som har gått frigjør du plass i kjøleskapet og gjør klart til helg og nye innkjøp. For å unngå at matvarene går ut på dato er det lurt å ha et roterende lager der du alltid setter de nyinnkjøpte varene bakerst i køen, sier hun.

Har kjøleskapet fullt av grønnsaksrester? Da kan du lage denne nydelige lasagnen med fyldig ostesaus og smakfull tomatsaus.