Så mye som hver fjerde handlepose nordmenn kjøper i matbutikken, ender i søpla.

– Det sier seg selv at det er fundamentalt feil å kaste mat som kunne vært spist. Heldigvis er det i dag et stort fokus på miljø og matsvinn i Norge. Økologiske råvarer selger mer og mer, kortreist og sunn mat prioriteres av mange, og vi blir stadig flinkere til å kaste mindre. For å bli enda flinkere trenger vi mer kunnskap om emnet, men også motivasjon, sier Sara Døscher, som sammen med ektemannen Klaus Døscher har skrevet boka «Restekjærlighet». Ideen til boka oppsto i Rio de Janeiro i Brasil, hvor paret bodde i sju år.

Forfatter Sara Døscher. Foto.
Sara Døscher. Foto: Nicolai Bauer

– I Brasil er man alltid mange til bords. Familie, venner og naboer kommer og går, og måtidet – særlig middagen – er et uformelt og sosialt høydepunkt på dagen. Vårt hjem i Rio var bestandig fullt av sultne gjester, og vi lagde alltid mye mat. Av slikt blir det rester. Kombinasjonen varmt klima og et bittelite kjøleskap gjorde det vanskelig for oss å ta vare på alle disse restene, forteller hun.

Med fattigdom rett utenfor døren var det å kaste mat ikke en behagelig løsning. Paret bestemte seg for å kjøpe en bok om restemat, men noe slikt fantes ikke. Løsningen ble å skrive den selv.

Restemat gir nye matopplevelser

Med «Restekjærlighet» ønsker Sara og Klaus Døscher å motivere og inspirere til å gjenskape restene fra i går til noe nytt og velsmakende i dag.

– Forvandlingens enkle kunst liker jeg å kalle det, for dette handler ikke om å varme opp gårsdagens middag, men å trylle restene om til en helt ny rett, sier Sara, som lever og ånder for mat og drikke. Hun har en bachelor i restaurant- og måltidskunnskap, og har hele sitt voksne liv jobbet med mat og drikke. Ektemannen Klaus er advokat og en lidenskapelig hobbykokk.

– Å bruke opp rester er utelukkende en vinn-vinn-situasjon: I tillegg til å slå et slag for miljø og bærekraft, er det også en stor økonomisk fordel i det å spise opp mat vi har brukt penger på å handle inn. På toppen av dette nyter du godt av mange gode matopplevelser som du ellers ville gått glipp av, sier hun.

Sara er ikke i tvil om hva som er hennes beste restematopplevelse:

– Sen frokost 1. juledag. Kald rødkål og ribberester fra julemiddagen på ferskt brød. Dette er og blir min favoritt-resterett, og jeg gleder meg faktisk mer til dette enn til selve julemiddagen, sier hun.

Vaffel med ribbe
Vaffel med ribbe

Bruk opp restematen hver torsdag

Det kan være lurt å gå i butikken med et åpent sinn fremfor å låse seg fast i en bestemt handleliste.

– Du må ikke ha taco på fredag eller kylling på tirsdag. Let heller etter varer som nærmer seg utløpsdato. Fersk mozzarella, laks, biff, karbonade, gresk yoghurt eller grønnsaker – de fleste butikker setter ned prisen på varer som nærmer seg utløpsdato. La deg inspirere av disse varene – de er fortsatt i tipp topp stand, men koster gjerne halvparten. Her er det mye penger å spare, i tillegg til at dette bidrar til en viktig og riktig flyt når det gjelder varepåfyll i butikkene, sier Sara.

Et annet godt tips er å innføre en fast restedag hjemme.

– Torsdag er en fin dag: Gjennom å bruke opp restemat fra uken som har gått frigjør du plass i kjøleskapet og gjør klart til helg og nye innkjøp. For å unngå at matvarene går ut på dato er det lurt å ha et roterende lager der du alltid setter de nyinnkjøpte varene bakerst i køen, sier hun.

Har kjøleskapet fullt av grønnsaksrester? Da kan du lage denne nydelige lasagnen med fyldig ostesaus og smakfull tomatsaus.

Restelasagne. Foto.
Restelasagne

Forvandle restematen til noe nytt

Det er viktig å ha godt krydder og noen gode basisvarer på lager som du kan pimpe opp restene dine med.

– Jeg er helt enig i at det ikke bestandig frister å varme opp gårsdagens kalde poteter eller fiskegrateng, men med god olivenolje, friske urter, sitron, chili eller curry er det nesten umulig å ikke lykkes, sier hun.

Omelett-røre er en strålende base for å pakke inn restene. Du forgyller selv en trist taco-rest med egg og ost i stekepannen.

– Dette er et supert eksempel på hva jeg mener med «forvandlingens enkle kunst». Poenget er jo ikke at du skal spise den samme maten dagen derpå, men forvandle den til noe nytt. Pakk inn restene i ny drakt: Pitabrød, pannekaker og wraps er supre måter å forkle restene dine på, sier Sara Døscher.

3 nydelige retter du kan lage av restemat:

Kokeboka «Restekjærlighet» inneholder over 100 forskjellige tips og oppskrifter på hva du kan gjøre med restene dine. Her deler Sara tre av sine favoritter:

Pølselapskaus

Hva gjør du med de sprukne wienerpølsene som ligger igjen i gryta, eller de rynkete grillpølsene som fortsatt ligger på grillen? Ett forslag er pølselapskaus – det er vanvittig godt og latterlig lett å lage.

Du trenger:

  • Pølser, i alle former, smaker og størrelser fungerer
  • Et par poteter
  • Sellerirot, kålrot eller gulrot, eller andre rotgrønnsaker du måtte ha for hånden
  • 1 gul løk
  • Kjøtt- eller grønnsaksbuljong
  • En klatt Melange
  • Salt og pepper
  • Litt friske urter, som finhakket persille eller gressløk

Slik gjør du:

  1. Skjær poteter, løk og det du måtte ha av rotgrønnsaker i små terninger. Putt alt i en gryte og hell over buljong så det så vidt dekker grønnsakene. La det koke til grønnsakene er møre, cirka 20 minutter.
  2. Skjær pølsene i biter og stek dem lett i en stekepanne. Putt pølsebitene opp i gryta og la alt putre et par minutter til, sammen med en klatt Melange. Synes du det er for mye væske, kan du helle av litt (men ikke kast buljongen – den er nydelig å drikke).
  3. Server pølselapskausen rykende varm, gjerne med flatbrød til. Og har du litt fersk persille på lur, blir dette rene herremåltidet.

Amerikansk biffpai

Har du rester av kjøtt? Prøv denne klassikeren fra de amerikanske sørstatene.

Du trenger:

Paideig:

  • 100 g Melange
  • 3 dl hvetemel
  • En klype salt
  • 1 ¼ dl vann

Paifyll:

  • Flytende Melange
  • Biffrester (roastbeef eller annet oksekjøtt, kuttet i biter)
  • 1 løk, grovhakket
  • 2 hvitløksfedd, finhakket eller presset
  • 1 paprika, grovhakket
  • 2 gulrøtter, skrelt og grovhakket
  • 1 stilk selleri, grovhakket
  • 1 neve sjampinjong (eller annen sopp)
  • 2 isbiter konsentrert kjøttkraft eller buljongterninger
  • Salt og pepper

Slik gjør du:

  1. Lag deigen først. Smuldre sammen Melange, mel og salt, og tilsett vann. Bland dette til en fast deig. Bruk 1/3 til lokk og resten til bunn. Kjevle ut bunndeigen og fordel den i en smurt, rund form. Bunnen prikkes med en gaffel og stekes raskt på 200 grader i cirka 10 minutter.
  2. Ha flytende Melange i en gryte. Tilsett grønnsakene og la dem få farge. Tilsett kjøttkraften og reduser blandingen til sausen tykner. Tilsett kjøttet. Bland alt godt før du heller det utover paibunnen. Fordel jevnt utover og dekk oversiden med paideig. Bak paien i ovn på 180 grader i cirka 45 minutter.

 

Tips! Det finnes utallige smaksvariasjoner her – prøv for eksempel med kylling, spinat, kokte poteter, røkelaks, ricotta, reker – det du måtte ha på lur fra middagen i går!

Havregrøtbrød

Visste du at grøt egner seg veldig godt til bakst? Resultatet blir et saftig og holdbart brød.

Du trenger:

  • ½ pakke gjær
  • 2 ½ dl fingervarmt vann
  • 2 dl havregrøt
  • 1 ss Flytende Melange
  • 8 dl grovt mel
  • 3 dl hvetemel
  • 1 egg
  • En klype salt
  • En neve solsikke-, gresskar- eller linfrø

Slik gjør du:

  1. Løs opp gjæren i litt av vannet i en stor bolle. Tilsett grøt, Flytende Melange og resten av vannet, og rør godt før du tilsetter det tørre. Rør alt godt sammen til du har en deig det går an å elte (er deigen for tørr, tilsetter du litt vann, er den for våt har du i litt ekstra mel).
  2. Kna deigen godt før du setter den til heving. Den er klar når den har hevet til dobbel størrelse, det tar cirka 40 minutter.
  3. Når deigen har hevet ferdig knar du den godt og former den til brød, rundstykker, boller, eller hva du har lyst på. Du kan også forme deigen til baguetter eller fylle muffinsformer med den.
  4. Sett ovnen på 175 grader. La brødene etterheve en halvtimes tid mens du venter på at ovnen blir varm. Du kan eventuelt pensle brødene med et vispet egg før steking – da blir de gylne og fine.
  5. Stek havregrøtbrødene midt i ovnen i en smurt brødform (eller bollene på en stekeplate) på 175 grader. Du sjekker om de er ferdige ved å stikke en pinne i dem. Henger det fortsatt deig igjen på pinnen trenger de å stå litt til.