Kolesterol
Kolesterol er en type fettstoff. Faktisk er det er livsviktig for flere av kroppens funksjoner, forklarer ernæringssjef i Mills – Marte Gjeitung Byfuglien.
Når du spiser mat som inneholder fett så vil fettet gå fra maten, via fordøyelsessystemet og ut i blodet. Kolesterolets hovedoppgave er å frakte fett fra blodet og ut til cellene – hvor det kan bli nyttiggjort som energi.
Kolesterol er også en viktig byggestein i alle cellevegger. Det er i tillegg utgangspunkt for dannelse av hormoner, vitamin D og gallesyrer. Vi trenger altså noe kolesterol.
Hvordan får kroppen kolesterol?
Kroppen produserer cirka 1-2 g kolesterol i døgnet. Dette skjer først og fremst i lever og tarm. I tillegg får vi kolesterol fra noen matvarer, som eggeplomme, innmat og rogn.
To typer kolesterol
Kolesterol blir delt inn i to: LDL og HDL, forklarer ernæringssjef Marte Gjeitung Byfuglien.
- LDL blir ofte kalt «det dårlige kolesterolet». Dette er fordi det fører til avleiringer på innsiden av blodårene, noe som øker risikoen for at blodårene blir tettere, såkalt åreforkalkning.
- HDL blir gjerne kalt «det gode kolesterolet». Dette er fordi det frakter fettstoffer tilbake til leveren hvor det skilles ut som galle. Det er altså positivt å ha et høyt nivå av HDL-kolesterol, fordi det virker beskyttende mot hjerte- og karsykdom.
Hvilke faktorer i kostholdet kan føre til økt kolesterol?
Kroppen produserer altså mesteparten av kolesterolet selv, cirka 80 prosent. Hva slags fett du spiser påvirker kolesterolnivået i blodet. Mettet fett øker LDL-kolesterolet, mens umettet fett, og i størst grad flerumettet fett, reduserer LDL- kolesterolet. Hvorfor det er slik er uvisst.
Mat som inneholder mettet fett er blant annet:
- fete meieriprodukter som meierismør, H-melk, rømme og fløte
- kjøtt med mye synlig fett, samt oppmalte kjøttprodukter som kjøttdeig, farse og pølser.
Mat som inneholder umettet fett er blant annet:
- nøtter
- avokado
- fet fisk
- majones
- myke og flytende margariner
- matoljer
Hva er gjennomsnittlig kolesterolverdi?
Anbefalt kolesterolverdi er 5 mmol/l. Ulike helseundersøkelser i Norge viser andelen av nordmenn med kolesterol over anbefalt nivå i ulike aldersgrupper. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag (2006-2008) visste f.eks. at 74% av menn (40-49 år) og 63% av kvinner (40-49 år) har høyt kolesterol > 5 mmol/L.
Når du måler kolesterolet hos legen får du oppgitt dette som totalkolesterol, som er summen av alle typene kolesterol. Det er viktig å vite verdiene dine av både totalkolesterol, LDL og HDL.
Anbefalte verdier for kolesterol:
Totalkolesterol: 5 mmol/l eller mindre
LDL-kolesterol: 3 mmol/l eller mindre
HDL kolesterol: 1 mmol/ eller mer for menn og 1,3 mmol/l for kvinner
Høyt kolesterol sammen høyt blodtrykk, tobakk og diabetes er de viktigste påvirkelige risikofaktorene til hjerte- og karsykdommer. Det er derfor viktig å vurdere alle risikofaktorene for å se på den totale risikoen for hjerte- og karsykdommer.
Fire vanlige spørsmål:
1. Hvorfor er høye kolesterolverdier ugunstig?
Høyt kolesterolnivå i blodet er en av de viktigste risikofaktorene til avleiring av fett i blodåreveggen, som igjen øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Hvor høyt kolesterolet er avhenger både av gener, arv og maten vi spiser.
2. Hva er symptomene?
Du får ingen symptomer på at kolesterolet ditt er høyt. Det regnes heller ikke som en sykdom i seg selv. Det er derfor viktig å sjekke kolesterolet når du er hos legen, slik at du vet om det er innenfor det anbefalte verdiområdet. Ved å vite din verdi får du en pekepinn på om du trenger å gjøre tiltak innen en eller flere av de områdene som kan bedre kolesterolnivåene kosthold, fysisk aktivitet eller tobakkstopp.
3. Hvem bør sjekke kolesterolet sitt?
Alle som ønsker å måle sitt kolesterol bør få mulighet til å gjøre dette. Personer over 40 år som ikke kjenner sine kolesterolverdier bør vurdere å måle det. I tillegg skal fastlegen gjennomføre kolesterolmåling som en del av risikovurdering dersom det er behov.
4. Hvordan sjekker man kolesterolet sitt?
Kolesterolverdiene kan du måle hos fastlegen din. Det aller beste er å ta en fastende blodprøve. Flere apotek tilbyr også kolesterolmålinger. De gir deg et godt svar på din kolesterolverdi og kan gi deg svar på om du bør gjøre endringer i kostholdet ditt.
Oppsummert:
Kolesterol er et stoff kroppen vår produserer selv, og som vi er avhengig av for at fett fra maten vi spiser skal fraktes rundt i kroppen og ut i leveren. Kolesterol kan deles inn i LDL-kolesterol og HDL-kolesterol. HDL-kolesterol frakter fettstoffer tilbake til leveren hvor det skilles ut som galle. Det er altså positivt å ha et høyt nivå av HDL-kolesterol. LDL-kolesterolet fører til avleiringer på innsiden av blodårene, noe som øker risikoen for åreforkalkninger. Mettet fett øker kolesterolet og umettet fett reduserer kolesterolet. Derfor er det gunstig å spise mindre mettet fett, og erstatte mettet fett med umettet. Det kan man for eksempel gjøre ved å bytte ut meierismør med myk margarin, og velge olje eller flytende margarin til steking.
