Matsvinn

Matsvinn er en av de største klimautfordringene i matverdikjeden, og et område der vi som produsent kan gjøre en konkret forskjell. Når mindre mat går tapt i produksjon, reduseres både miljøbelastningen og bruken av ressurser som råvarer, energi og emballasje. Derfor arbeider vi systematisk med forbedringer i fabrikkene våre for å redusere svinn og sikre bedre utnyttelse av råvarene.

Ikon: Bærekraftsmål 12 Ansvarlig forbruk og produksjon

FNs bærekraftmål nr. 12

Bærekraftig forbruk og produksjon handler om å gjøre mer med mindre ressurser. I dag forbruker vi mye mer enn hva som er bærekraftig for kloden.

Dette fikk vi til i 2025:

Tiltakene i 2025 viser at systematisk arbeid gjennom drift, planlegging og opplæring gir direkte utslag i lavere matsvinn. Daglig fokus fra alle som jobber i hele verdikjeden er nok det viktigste for å unngå vrak, i tillegg til spesifikke prosjekter vi gjør. Det styrker både bærekraft, økonomi og ressursutnyttelse.

Arbeidet ga tydelige resultater:

Matsvinnet ble redusert ytterligere sammenlignet med 2024, med

  • 14 % uten slam
  • 54 % med slam

Fabrikkene gjennomførte flere forbedringstiltak:

  • bedre styring og optimalisering av planlegging av produksjonen
  • investeringer og modifiseringer på linjene våre direkte knyttet mot å redusere matsvinn
  • mindre feilhenting av råvarer og emballasje
  • mer effektiv bruk av råvarer og færre stopp i produksjon
  • oppgraderinger av renseanleggene våre slik at vi renser avløpsvannet bedre og fjerner mer vann fra biproduktene fra prosessen.

2020-2025 oppsummert:

Gjennom strategiperioden har matsvinn vært et av våre høyest prioriterte bærekraftområder. Resultatene viser en sterk og langsiktig forbedring:

Matsvinnet er redusert med hele –70 % siden 2015, som er året vi sammenligner med.

Dette betyr at vi allerede har oppfylt målet i bransjeavtalen om 50 % innen 2030 og vårt egne mer ambisiøse mål om 60 % reduksjon innen 2025.

Hva har bidratt mest i perioden 2020–2025?

Mer presis og effektiv produksjon

  • Bedre planlegging har redusert overproduksjon, spesielt i sesongprodukter.
  • Nye rutiner har gjort at færre varer kasseres på grunn av vektavvik eller produksjonsstopp.
  • Kompetanseheving og aktiviteter som øker forståelsen av hva som skaper matsvinn – et viktig grunnlag for varige forbedringer.

Økt utnyttelse av råvarer

  • Mer ompakking og ombearbeiding av varer som tidligere ville blitt kastet.
  • Bedre kommunikasjon og arbeidsflyt mellom produksjonsprosesser og linjer.

Prosjekter og investeringer

  • Tverrfaglige prosjekter med fokus på en prosess av gangen.
  • Investeringer og forbedringer på produksjonslinjer som direkte reduserer matsvinn.

Forbedringer i renseprosessene

  • Renseanleggene i Drammen og Fredrikstad har fått betydelige oppgraderinger.
  • Dette har redusert unødvendig biprodukter – som også regnes som matsvinn og inngår i vårt matsvinn-regnskap.

Samarbeid på tvers av verdikjeden

  • Samarbeid med Matsentralen for donasjon av overskuddsvarer.
  • Deltakelse i bransjeinitiativ (DLF, Nofima) for bedre datadeling og holdbarhetsarbeid.

Arbeid for å redusere matsvinn hos forbrukere og kunder

  • Lengre holdbarhet på flere produkter.
  • Opplysning om riktig bruk av holdbarhetsmerking, inkludert bidrag til «Best før, ofte god etter».
  • Holdbarhetsprosjekter i samarbeid med forskningsmiljøer.

Hovedområdene i vårt bærekraftarbeid