Hvorfor feirer vi egentlig halloween?
Stadig flere skumle og forventningsfulle barn går fra dør til dør med romslige godteposter og hilser «knask eller knep» 31. oktober. Men hvor kommer egentlig Halloween-tradisjonen fra?
Røttene til feiringen strekker seg faktisk over 2000 år tilbake i tid. Den har sitt opphav i flere forskjellige religioner og skikker, men den keltiske høsttakkefeiringen anses for å være den mest innflytelsesrike.
Halloween er en urgammel takksigelsesfest, en overgangsfest mellom sommer og vinter. Sommeren går i vinterdvale og fortjener en takk med ønsker om en fruktbar gjenkomst. I eldre norrøn tradisjon og keltisk folketro er halloween en nyttårsmarkering.
Allhelgensaften (halloween) er dagen før allhelgensdag (All Hallows Day). Allhelgensdag er en minnedag for avdøde slektninger og venner og markeres med lys, blomster og ettertanke på kirkegårder.
I følge tradisjonen er skillet mellom den logiske, daglige verden og den spøkelsesaktige nattverdenen nærmest usynlig på halloween. På halloween er det derfor vanlig å pynte med gjenstander som symboliserer døden, svart magi og mytiske monstre, spøkelser, levende beinrangler, hekser, zombier, demoner, svarte katter, edderkopper og vampyrer.
Tradisjonen for å feire halloween kom til Norge for fullt på 2000-tallet. I dag er skikken utbredt, og feires blant barna med et ordentlig «knask eller knep», som er en oversettelse fra den amerikanske «trick or treat».
