![](https://mills.no/content/uploads/2016/09/matpakke6_1920x930_acf_cropped.jpg)
Derfor er grovt brød med pålegg det beste du kan ha i matpakken
Å lage en sunn og god matpakke er enklere enn du tror.
Godt sammensatt måltid
Den norske skolematpakkens historie strekker seg tilbake til en tid hvor folk flest hadde dårlig råd, dårlige tenner, mangelsykdommer og lite kunnskap om helse og ernæring. Via Carl Schiøtz, sjef for skolehelsevesenet i Oslo kommune på 1920-tallet, ble hans legendariske Oslofrokost, som bestod av kavring, grovt kneippbrød, smør, ost, gulrot eller kål, et glass melk og en teskje tran, til en medbrakt variant – og voilà – matpakken så dagens lys. Og selv om samfunnet har endret seg på både tenkelige og utenkelige måter siden den gang, har dette lille, underlige måltidet tålt tidens tann.
Barn trenger fremdeles et godt sammensatt måltid, fullt av næring som bidrar til å opprettholde konsentrasjon, energien og humøret oppe gjennom en hel dag i barnehagen eller på skolen. Kanskje er det ikke vanskeligere i dag enn det var for 80 år siden?
![](https://mills.no/content/uploads/2022/01/Liv-Elin-Torheim-Foto-Sonja-Balci-HiOA-e1473866899525.jpeg)
Grove kornprodukter som basis
Helsedirektoratet fremhever viktigheten av en sunn og god matpakke som en del av barnas daglige inntak av mat og drikke. De anbefaler å bruke grove kornprodukter som basis i matpakken.
– Grovt brød er en god kilde til viktige næringsstoffer. Dessuten er det en god kilde til energi, noe barn som vokser trenger mye av. Velg pålegg med minst mulig sukker, begrens mengden mettet fett, og husk grønnsaker og frukt ved siden av. Med melk, eller eventuelt vann som drikke har du en matpakke helt etter de nasjonale kostholdsrådene, sier Liv Elin Torheim, professor i ernæring og leder for Nasjonalt råd for ernæring, som er oppnevnt av Helsedirektoratet.
Ernæringsrådets rolle er å gi kunnskapsbaserte råd til Helsedirektoratet i deres arbeid med å bedre kosthold og ernæring i Norge.
– De generelle kostholdsrådene gjelder også barn. Det finnes masse forskning som underbygger disse, og jo mer det forskes jo tydeligere ser vi at rådene står seg og er helsefremmende, forteller Liv Elin.
Les også: Slik får du barna til å komme hjem med tom matboks
Åtte av ti spiser brød på skolen
Åtte av ti spiser brød på skolen I sosiale medier og andre medier er det likevel lett å få inntrykk av at den ene fancy matpakketrenden avløser den andre. Men faktisk spiser de fleste barn brød på skolen. I en undersøkelse som ble utført av Norsk forskningsråd kom det frem at hele åtte av ti barn har brød med vanlig pålegg i matpakken, og nærmere 80 prosent spiser grovt eller mellomgrovt brød. I snitt har de med seg 2,3 brødskiver, og det mest populære pålegget er kjøttpålegg, med hvitost på en andreplass.
Men tellingen viser også at kun hver tredje skoleelev på landsbasis spiser en eller flere frukter til skolemåltidet. Og enda færre oppgir at grønnsaker er en del av lunsjen.
Trenger ikke være formet som figurer
Trenger ikke være formet som figurer I sosiale medier har det de siste årene florert med bilder av matpakker som ser ut som små kunstverk. Stolte foreldre viser villig frem figurformet pålegg og frukt og grønnsaker skåret ut som små stjerner og hjerter. For hvordan skal man ellers få smårollingen til å spise opp matpakken sin? Men faktisk mener de fleste eksperter at barn spiser når de er sultne – uansett hvordan maten ser ut.
Professor Liv Elin Torheim mener det ikke trenger å være komplisert å lage en sunn, god og næringsrik matpakke. Hennes råd er å fokusere på sunnhet og smak, og ikke så mye på utseende.
– Mitt inntrykk er at foreldrene er mer opptatt av utseende på innholdet i matpakken enn barna. Så hvis foreldre føler press, tror jeg nok det er medieskapt, sier hun.
![](https://mills.no/content/uploads/2022/01/Marte-Frimand-Anda-CasaKaos-e1473866805778.jpeg)
Gikk i fella
En av dem som har følt på presset, og valgt å aktivt ta til motmæle, er journalist og blogger Marte Frimand, kanskje bedre kjent under bloggnavnet CasaKaos. Som nyklekket blogger for et nettmagasin startet hun å skrive om en idyllisk småbarnshverdag.
– Jeg gikk rett og slett i fella selv. Men det tok ikke så lang tid før jeg fikk litt vondt i magen av det. For det stemte jo ikke. Det var ikke idyll hver dag, og jeg følte meg langt fra noen supermamma, forteller hun åpenhjertig.
Dagen da alt gikk skeis Så en dag tok hun en råsjanse. Hun skrev om en strandtur der alt gikk skeis. Hun skrev om is som smeltet, solkrem i øyet, unger som skrek og sand over alt.
– Og det innlegget ble kjempepopulært! Det var da jeg skjønte at folk ville ha virkelighetsnære fortellinger fra småbarnslivet. Og det har jeg fortsatt med. For meg personlig har det vært veldig deilig å få bekreftet at det var flere som kjente på usikkerhet, og som ikke fikk til alle de perfekte supermamma-tingene hele tiden, forteller Marte.
Les også: Den beste matpakken lager barna selv
Sunn hverdagsmat er mer enn godt nok
Hun har sett seg lei på alle de ytre tingene som mange føler definerer dem som foreldre; temabursdager, flotte barnerom, klær – og matpakker.
– Å være gode foreldre handler om helt andre ting enn de øyeblikksbildene vi deler i sosiale medier. I tillegg tror jeg ikke barna har godt av at det ikke er forskjell på festmat og hverdagsmat. Hvis de blir vant til at det er fest hver dag gjør man både barna og seg selv en stor bjørnetjeneste. Vanlig, sunn hverdagsmat er mer enn godt nok, sier Marte. Både seksåringen og femåringen hennes får vanlige matpakker. Det kan for eksempel være to grove brødskiver med leverpostei og makrell i tomat, en yoghurt og noen babygulrøtter eller sukkererter.
– Lær barna at vanlige brødskiver med pålegg er sunn og god hverdagsmat, avslutter Marte.