Klokka er tolv, og det er klart for lunsj hjemme hos Ole Morten Knudsen, bedre kjent under bloggnavnet Superpapsen.
– Jeg skal ikke påstå at det er mye matro her i hverdagen, når alle er sulte og slitne, sier trebarnsfaren.
Han er nettopp ferdig med en pappapermisjon på sju måneder med sønnen Frans. Hverdagen er travel med to voksne i jobb, to barn i barnehagen og en på skolen.
– Jeg må innrømme at vi ofte lar barna spise først, og så tar vi middagen etterpå, sier han.
En hjelpende hånd
– Nå har jeg allerede mistet oversikten over hvor lenge eggene har kokt, så det får jeg ta på gefühlen, sier Ole Morten. Han dirigerer sjuåringen bort til spisebordet, gir minstemann litt vann og finner frem pålegg.
– Thelma er sju, så hun er gammel nok til å hjelpe til litt. Å få en fireåring til å lage mat er mer krevende, men jeg opplever at de ofte spiser mer når de har gjort noe av jobben selv, sier han.
Matglede går i arv
Janne Strømme er kokk og ernæringsfysiolog, og hun ivrer nettopp for at barna skal få hjelpe til med å lage maten.
– Jeg frykter jo at det kommer en generasjon nå som ikke kan lage mat selv, sier hun.
– Matkunnskapen må videreføres, det skjer ikke av seg selv. Og matglede og matro du opplever når du vokser opp, tar du med deg resten av livet.
På dager med god tid kan barna være med på selve matlagingen, mens de på hverdager heller kan få små og konkrete oppgaver som kan gjøre at interessen for å spise maten øker.
– Spør om barna har lyst til å være med, kanskje kan de skrelle en gulrot selv, som de ender opp med å spise, tipser hun. I tillegg til å øke matinteressen, kan dette bidra til at barna får økt mestringsfølelse og en glede av å kunne bidra.
